Torbjørn Dyrud

musiker | tekstforfatter | komponist

Det gryr av dag

Sjå som det lysner ute nå, natta er over, mårrån kæn kåmmå.

Endelig blir det dag, og ælt det svarte jagas ut.

Nå skytes lyset fram, børi som ei pil utover vatn, skau og nut.

Skrinet blir åpne, nå slæppes fargen ut.

 

Rætt før det gryr av dag fins det bære mørke, svart og stille.

Tjuver og trøll og skrømt, slik som Gud en gong har glømt.

Itte et lys å sjå, bære vonde skygger i frå noe en har drømt.

Mørke har låst seg, og nykkjul den er gjømt.

 

Høll meg i hænda tæl dagen er her.

Slæpp itte før enn mørket har gått.

Mårrån vil kåmmå, hår dag det såmmå

lyset vil bre seg og redde meg.

 

Når je er redd og ligg på vent, og je itte trur at dagen vil kåmmå.

Når je er innelåst der ælt det skumle, svarte bor. 

Hår gong je har det slik, og je går åleine dit bære sorg og mørke gror,

tenkjer non på meg, veit non å hen je bor?

 

Høll meg i hænda tæl dagen er her.

Slæpp itte før enn mørket har gått.

Mårrån vil kåmmå, hår dag det såmmå

lyset vil bre seg og redde meg

 

Sjå som det lysner ute nå, natta er over, mårrån kæn kåmmå.

Endelig blir det dag, og ælt det svarte jagas ut.

Nå skytes lyset fram, børi som ei pil utover vatn, skau og nut.

Skrinet blir åpne, nå slæppes fargen ut.

 

Høll meg i hænda, sjå dagen er her.

Slæpp itte før enn varmen kjæm att.

Lyset har kømmi, og je har fønni

vægen tælbasjatt tæl den je er.