Torbjørn Dyrud

musiker | tekstforfatter | komponist

Gutta på trammen

Ute på trammen sitt gutta og skravler og flirer. 

Dom har fått is, det er sammar og himmal er blå.

Leker at dom kjører bil, og dom ratter og girer,

verda er diger og kara på trammen er små.

To kjører fort i tøff bil uten tak,

tredjemann leker at han har stasjonsvogn mæ henger bak.

 

Helt fra dom er små

lurer en på

hen dom vil gå.

Blir det makelig og snilt

hæll blir det ugrett og vilt?

Vil dom få gode år?

Smiler dom der dom går?

 

Han som har eti opp isen før kompisa starte

sitt ældri stille og dæ som skal skje må skje fort.

Han er så kjapp, han er smartest ta ælle dom smarte,

mangel på tålmod er eneste dårlige kort.

Klampen i bånn på tøff bil uten tak,

flirer når han ser i speilet at ælt forsvinn langt der bak.

 

Helt fra dom er små

lurer en på

hen dom vil gå.

Blir det makelig og snilt

hæll blir det ugrett og vilt?

Vil dom få gode år?

Smiler dom der dom går?

 

Akkurat nå

er denna trammen alt som fins

i hele verda.

Heldig er dom

som itte veit om dæ som kjæm blir slik hæll sånn.

Kænskje vil hæn

som kjører sakte rundt i bil mæ henger bak

vara den fysste venn som dukker opp når dom

har fått stopp og kjørt helt tom…

 

Helt fra dom er små

lurer en på

hen dom vil gå.

Blir det makelig og snilt

hæll blir det ugrett og vilt?

 

Helt fra dom er små

håper en på

at det vil gå

både makelig og snilt

og litt ugrett og vilt,

at dom får gode år

og smiler der dom går.