Torbjørn Dyrud

musiker | tekstforfatter | komponist

Nå kjæm lyset

Snart er det tia for smelting og varme, 

for vatten som sildrer og renn over gardsplass og vægaskjell,

bråning i bakkehell.

Veden skar kappes og kløyves og stables 

og legges tæl tørking i veggen der varmen fra sola fell

øksa mot stabben smell.

 

Godt og vart skar det bli ganske snart

ælt det som visne og slokne i fjor får en helt ny start.

Neri jorda ligg ælt og venter stilt, 

snart blir det mildt!

 

Jakka kæn ligge att heme, du treng bære 

ta på en genser og skoa er låge og lette nå, 

og du kæn gå og gå.

Stien i skyggen bak huset har vøri så ugrei og smal,

og så hard og så glatt at du datt og sklei

nå ern helt bar og brei.

 

Godt og vart skar det bli ganske snart

ælt dæ som visne og slokne i fjor får en helt ny start

neri jorda ligg ælt og er helt klart, 

nå skjer det snart!

 

Nå skar vi opp, vi skar strække øss ut, for nå,

nå er det vår, det er tid for å slæppe på, det spirer i det grå,

bære sjå: nå kjæm sola, du skar slæppe å fryse; 

nå kjæm lyset!

 

Ælt er emning, det kravler og myldrer og 

hopper og syder og sprett som en unge på karneval,

våren er fenmenal.

Kulda fordrives og isen blir vatn, 

det kalde og blanke og skarpe forvandles fra hardt tæl bløtt,

nå blir det freskt og søtt.

 

Nok en gong så skar syrrin stå tung

buska som visne og slokne i fjor vakner sprek og ung

opp fra jorda det fosser som en flom

ælt sier "kom!"

 

Nå skar vi opp, vi skar strække øss ut, for nå,

nå er det vår, det er tid for å slæppe på, det spirer i det grå,

bære sjå: nå kjæm sola, du skar slæppe å fryse; 

nå kjæm lyset!