Visa om a Mari ogn Jon

Sjå på hæn som står i låge sko

midt i snøn, men hæn er varm og god

for det skjedde no i sta.

Nå har jinta gått, og bussen kjørt,

hæn er fæmten år og vældig rørt

ta orda hu sa.

Hæn har tenkt på hu ei god stund nå 

for hu er så fin å tenkje på,

hu var grådig pen i sta. 

Hæn er blyg, hæn veit nok å det er,

hæn blir varm og glad når hu er der,

men å var dæ hu sa?

"Je vil gjenne vara mer med deg."

Dæ var ælt a sa, hu snudde seg, og drog.

Bussen svingte ut og kjørte bort,

når det fystens skjer, så skjer det fort,

så hæn Jon gikk å flire stilt.

For a Mari hadde sett rett på´n

slik hæn ønske seg at hu sku sjå´n,

helt enkelt og mildt.

Så nå gikk n der i blaute sko,

kjinte godt at nå, nå skjer det no

detti her, dæ ær no bra.

Var det fint hæll rart at hæn sa dæ

som n sa da hu sku reise mæ 

bussen hematt i sta?

"Du har veldig fine hender, du."

Dæ var ælt hæn sa, da hu sku snu og dra.

Så nå satt a der på bussen sin,

uten vanter, og hu såg

at den hænda som hæn sa var fin,

var helt åpen der a låg.

"Du har veldig fine hender, du"

Dæ var ælt hæn sa da hu sku snu og dra.

"Je vil gjenne vara mer mæ deg"

Dæ var ælt a sa, hu snudde seg og drog.