Unnskyld for i sta

Je må klare å si unnskyld for i sta.

Bære si det var min feil, det vaitte bra.

Kæn du si at dæ er greit,

at du skjønner, at du veit

mye stygt blir sagt nårn er i beit?

Men, je klarer itte si et ende ord.

Sitt mæ blikket sveise fast pån lenestol.

Det er unnskyld je skar si,

je var kvass og dum og stri,

og je sitt her med nykkjul som kan få øss fri.

Men så kjæm du meg i møte og er lur.

For du sier at d´er lov å vara sur.

"Men vi skaitte stoppe her,

du er unnskyldt, for du er

itt´åleine om å gjøra detta der."

Uoppgjort er det store djupet,

på ændre sia der står du.

Og je ser vægen over stupet,

men unnskyld er ei lita, spinkel bru.